Bakromshelten runder 40

«Han har hele verden i sin hånd», sang VIF-supporterne om Daniel Fredheim Holm. De siste årene har samme mann hatt en helt sentral hånd i det å bygge KFUM-kameratene som en toppklubb.

Det var mange som hevet på øyenbrynet sitt da Daniel Fredheim Holm avsluttet sin Vålerenga-karriere etter 2018-sesongen og meldte overgang til Kåffa. KFUM-kamerater måtte klype seg i armen og var spent på hva han kunne bidra med på tampen av en innholdsrik karriere.

Han fikk definitivt vist sin klasse på banen også i KFUM-drakt, men det ble slett ikke så mange kamper som han og vi håpet på, og det ble med den ene scoringen mot Ullensaker/Kisa. Daniel har likevel så til de grader utgjort en forskjell for klubben vår. Og da først og fremst for det han har gjort utenfor banen, og fra sin kontorstol lengst der inne i kontorfløyen i KFUM-hallen.

Med sin væremåte. Sitt kloke fotballhode. Og den respekten han har i hele fotball-Norge.

Han kunne helt sikkert valgt noe ganske annet da han forlot Valle. Både klubber og posisjoner med en helt annen status. Han valgte i stedet Kåffa med stillingstittelen spillende idrettssekretær! I dag kler han bedre tittelen «sportssjef», eller som trener Johannes Moesgaard ville sagt det «Norges beste sportssjef».

Daniel leter på hyller der andre sportssjefer i Eliteserien i svært liten grad har stilt inn siktet sitt. Daniel er mannen som tenker at Jonas Lange Hjorth fra Follo kan være en mann å satse på. Han tenker at vi kanskje skal teste ut en spiss fra femte nivå. Han tror det er mer å hente i spillere som Johannes Nuñez, Obilor Okeke og David Hickson bare de kommer inn i de rette omgivelsene, blir pusset på og settes i stand til å skinne.

Og – det var han som la inn noen ekstra ord for å hente Johannes Moesgaard da han ble avskiltet i Vålerenga. I dag er Moesgaard evig takknemlig for den innsidepasningen, og han legger ikke skjul på hva Daniel betyr for han i hverdagen. For Johs er det Daniel sier stort sett fasit.

For de som var så heldige å oppleve Daniel Fredheim Holm som spiller husker han for hovmesterblikket, den herlige balansen og den nydelige ballkontrollen. Han kunne se ting andre ikke så.

Akkurat på samme måte bruker han blikket sitt og fotballhodet sitt som sportssjef. Ser ting andre ikke ser, klarer å balansere ut kravene som stilles i toppfotballen med å verne om at omgivelsene må sørge for å få det beste ut av enkeltindividet. Alltid ydmyk, til tross for at han kunnet flottet seg med en karriere de færreste kan drømme om. Det har også preget arbeidet han har gjort i KFUM.

Han var tydelig ved inngangen; han valgte KFUM for å lære noe nytt. Læringskurven var bratt. Om fordeling av banetider, medlemsregister og generell drift av et idrettslag. Innimellom måtte han ta seg av klesvask og organisering rundt a-lag. Han har tatt til seg mye lærdom fra klubb og de han har jobbet med, men han har definitivt gjengjeldt det med å sette sitt klare preg på klubben med sin kunnskap og erfaring.

Der andre kan miste hodet, kan bli paniske i motgang, er Daniel roligheten selv. Det er tross alt bare fotball, og det er slik at noen ganger taper man og noen ganger vinner man.

Nettopp derfor er også Daniel noe så uvanlig som en sportssjef som sitter på benken, sammen med hovedtrener Moesgaard og broder’n Thomas Holm. Daniel snakker ikke høyest og snakker ikke mest, men når han snakker, ja, da hører man etter.  

I dag fortjener han at det er han det snakkes litt ekstra om. En bakromshelt som jobber i det stille for at vi andre skal få opplevelser vi aldri trodde var mulig i denne klubben. Som for eksempel den vi får til helga mot Rosenborg, en annen norsk klubb som i en periode kunne glede seg over bidragene til Daniel Fredheim Holm.

GRATULERER MED 40 ÅR, DANIEL!