
J19s Clement Sebazungu
Fakta
-
Hjemsted: Gjøvik
-
Alder: 25
-
Favorittklubb: Chelsea
-
Favorittmat: Peanutbutter stew med kylling (En nigeriansk variant)
-
Hovedtrener: J19
Hvilket lag trener du, og hvordan er det å trene den gjengen?
- Kvinnenes rekruttlag (J19). Det er en spennende og utfordrende oppgave med tanke på at rollen har en todelt funksjon. Jeg skal utvikle spillere så de blir klare til å ta steget videre inn på vårt A-lag, og videre ut i toppfotballen. Samtidig skal jeg tilrettelegge for at vi kan løfte dette 5. div-laget opp mot 3. divisjon i løpet av et to-tre års perspektiv. Dette for å kunne drive bedre utvikling for de som ikke får nok minutter på A-laget, og for å ha et senior-ledd som juniorgruppa kan benytte seg av i forberedelsene inn mot A-lag.
Favorittminne som trener?
- Utenfor Kåffa, er det også lov å si? (Ja). Det største minnet må være å vinne Dana Cup med Vålerenga i 2022. Det var med Vålerengas rekruttlag på jentesiden.
Hvorfor Kåffa? Hvordan endte du opp her?
- Jeg hadde en grei og lang fartstid i Vålerenga og var litt på søken etter nye utfordringer. Så kom jeg i kontakt med Kristoffer Hagen (leder for klubbdrift, KFUM-kameratene), og ble presentert hvordan Kåffa ønsket å styrke jentesatsingen i klubben.
Det virket spennende å kunne være med og sette preg på jentesatsingen i Kåffa, og prøve å være med på den positive utviklingen som skjer her oppe på Ekeberg.
Hva gjorde at du ville bli fotballtrener?
- Som spiller hadde jeg mye skader, særlig i ungdomsårene. Da skjønte jeg etter hvert at veien til Champions League ikke var så lett lenger. Jeg så at jeg hadde større potensiale som trener enn som spiller, og da ble fotballskoene lagt på hylla.
Spillerkarrieren endte i en alder av nitten/tjue, men trenerkarrieren startet før dette. Treningstidene til laget jeg spilte på konkurrerte mer og mer med treningene til laget jeg trente, og det endte til slutt med at jeg prioriterte rollen som trener. Dermed ble veien over i treneryrket en rolig og lengre overgang hvor jeg skjønte at jeg ville gå all-in som trener for å få et best mulig utgangspunkt.
Har du noen ambisjoner som trener?
- Jeg liker å si at jeg har store ambisjoner som trener. Jeg har lyst til å jobbe innenfor toppfotballen. Både nasjonalt og så eventuelt se om man klarer å ta steget internasjonalt.
Har du en trenerfilosofi? Eller en måte du ønsker å fremstå på?
- Jeg ønsker et lag som behersker det å kontrollere kampsituasjoner både med og uten ball. Jeg vil ha et sterkt kollektiv som klarer å forstå det å være en del av et lag. Å kunne beherske det å utføre gode aksjoner i det høye og det lave presset. Vi ønsker å fremstå aggressive, men når vi står i det høye presset skal det være med kontroll. Vi skal ikke løpe som hodeløse høns.
(Hvordan er du på sidelinjen? Aktiv?)
- Jeg skal ikke lyve, jeg er energisk. Jeg er veldig aktiv underveis i kamper. Enten for å forsterke det som skjer eller for å forsøke å korrigere. Jeg sitter sjeldent under kamper. Aktiv er jeg på treninger og. Jeg har litt av et stemmebånd, som jeg bruker for alt det er verdt. Samtidig tillater jeg frihet til å tenke selv. Jeg står ikke konstant og roper gjennom hele treninga. Røsten heves i ny og ne, når det trengs.
Hva er ditt første fotballminne?
- Jeg vil trekke frem fotballbingen på Stakkevollan skole. Jeg bodde i rekkehus ved siden av mange andre barn så det var bare å gå hele runden (og samle folk), så var vi i ballbingen fra skoleslutt til noen kjeftet og sa at vi måtte hjem.
Har du noen forbilder?
- Et forbilde som har vært med over lengre tid er Cristiano Ronaldo. Ikke nødvendigvis bare fordi han scorte mange mål og er fin og flott, men på grunn av dedikasjon og arbeidsvilje. Det syntes jeg er helt rått og unikt å følge med på. Det har vært en stor indre motivasjon både som spiller, men og hvordan man kan dra ulike aspekter av hvordan han jobber inn på trenersiden.