- Man må klare å utvikle den individuelle spilleren sammen med laget

Hvilket lag trener du, og hvordan er det å trene den gjengen?

- KFUM 2, sammen med Simen Moe. Etter å ha vært på aldersbestemte lag i noen år (G14-G17) så er det et nytt steg for min del. Det er et alderstrinn opp. De ukene jeg har hatt har vært veldig fine. 

Nå er det en del uker til Norsk Tipping-ligaen starter, og jeg har nettopp begynt i denne rollen, men det har startet fint.

Favorittminne som trener?

- Nå har jeg holdt på noen år da! Men jeg vil trekke frem min tid som hovedtrener for 05-kullets gutter. Jeg startet med dem når de var 14 år og hadde de frem til de var 16 år. Hele den perioden der. Vi gikk ubeseiret gjennom 1. divisjon G15 som var et kvalik-år til G16-interkrets. Man toppet så det med å vinne kretsmesterskapet over to kamper mot Asker. 

Den perioden med det samholdet som var i den gjengen står høyt. Mange av dem spiller fortsatt fotball, enten her eller andre steder, og det ser ut som om det har gått brukbart med de fleste.

Hvorfor Kåffa? Hvordan endte du opp her?

- Jeg var i Nardo, med en samboer som er sykepleier. Hun fikk seg jobb på rikshospitalet, og da flyttet vi hit til hovedstaden. Før det rådførte jeg meg med daglig leder i Nardo om hvilke klubber som kunne vært aktuelle i Oslo. Da ble jeg anbefalt 4-5 klubber, og KFUM-kameratene var en av dem. 

Jeg ble så invitert på en prat her med Carl-Erik Torp og "Doff" (Christoffer Dahl), og etter en times prat ble jeg med på trenersiden til 03-årgangen i klubben. Det var i 2018.

Hva gjorde at du ville bli fotballtrener?

- Jeg har alltid holdt på med fotball. Jeg var brukbar som ungdomsspiller før jeg var et år i militæret. Der fikk jeg sansen for lederskap. Så sto G19-laget i min lokale klubb Vestbyen uten trener, så jeg spurte om å få bidra der. Da fikk jeg hovedtrenerjobben. Vi tapte 13-0 i min første kamp, men jeg fant likevel ut at jeg hadde sansen for dette. Så har jeg bare fortsatt etter det.

Det var for å få drive med fotball, for å få drive med lederskap. Og å få se ungdommer som får lov til å jakte en drøm som man hadde selv en gang i tida.

Har du noen ambisjoner som trener?

- En målsetning jeg satt tidlig var at jeg ønsket å jobbe med spillerutvikling på et høyest mulig nivå. Knyttet til et A-lag, som er fra OBOS-ligaen eller oppover. 

Typisk spillerutvikler eller assistent i en Eliteserie- eller OBOS-liga klubb. Det har vært en liten drøm fra start.

Har du en trenerfilosofi? Og hvordan er du på sidelinjen? Aktiv eller passiv?

- Ja, jeg har jo det. Fotball er et lagspill. Så det overordnede for meg er at laget er viktig. Det handler om å vinne fotballkamper, og om å lære når man taper osv. Også må man klare å utvikle den individuelle spilleren sammen med laget. Det individuelle og laget må flettes sammen. Slik at laget vokser, og at spilleren vokser og utvikler seg. 

Mange tenker på spillerutvikling og laget som to separate ting, men for meg er det viktig å flette de to tingene sammen. Det skal være en balanse. 

(Er du aktiv under kamper?) - Jeg er aktiv ja! Jeg har en historie for å være aktiv. Jeg liker å være engasjert, for når jeg er engasjert så føler jeg at det er det beste for min del. Jeg er absolutt engasjert på siden, men det blir spennende å se i år, i min nye rolle.

Hva er ditt første fotballminne?

- Den er vanskelig. Det er ikke så veldig tidlig, men som 13/14-åring så var jeg på Storsjø-Cup. Den har nok vært med og formet meg litt. Jeg var der med Vestbyen som er barndomsklubben min. Cupen var i Østersund, og vi hadde to foreldretrenere på den tiden, begge de to var brannmenn. Så brøt det ut bybrann i Trondheim, så de fikk beskjed om å bli igjen hjemme. 

Vi dro da til cupen uten trenere, bare med en far som var lagleder. Vi fikk da en melding om at jeg skulle styre laget. Jeg hadde ansvar i kamp som spillende trener/kaptein. Da kom vi til 8-delsfinale eller kvartfinale noe som var ganske stort for oss da. Det har nok vært med på å forme trenerveien og lederskap for meg.

Har du noen forbilder? 

- Jeg er programforpliktet til å si Nils Arne Eggen. Det er en trener jeg har sett opp til, sånn ville jeg være. Så kom jeg til til Kåffa, og en av hovedgrunnene til at jeg kom hit var Jørgen (Isnes). Måten han spilte på, 4-3-3, presspillet. Når klubben rykket opp fra PostNord-ligaen til OBOS-ligaen, det var da jeg kom inn. Da hørte jeg noen podcaster med Jørgen om måten han pratet fotball på, måten han så fotball på. Det var en betryggende stemme i Kåffa-verden som man så litt opp til. Måten han dro en hel klubb i samme retning. Dette var sett fra utsiden vel og merke, jeg kjente ikke klubben like godt da.