Jeg fikk aldri tak i hans blikk

Han var en bra kar, en god trener og leder. En mange så opp til, men jeg fikk aldri tak i hans blikk.

Var det sjenanse? Var det selvopptatthet eller var det usikkerhet? Det har jeg lurt på mange ganger. For jeg møtte ham stadig, og ble nesten alltid usikker på om han likte meg eller var interessert i meg.

Han var likevel en av mange. Og blant dem var det utrolig mange som var annerledes, som var tilstede og så andre enn seg selv. Jeg har vært heldig å spille fotball fra lilleputt til A-lag, slengte innom aldersbestemte kretslag og var trener og lagleder for ungene våre i årevis. Jeg angrer ikke på en eneste treningskveld med kuling og høstregn eller vinterkald, holkete bane som var stivfrossen. Jeg angrer heller ikke på en eneste slitsom reise til bortekamper og cuper.

På oppdrag fra Johan i Kåffa sitter jeg her og tenker tilbake på lykkelige fotballår, og ser for meg alle de jeg har å takke. Felles for dem er at de hadde i seg omsorg for andre enn seg selv og var preget av den afrikanske hilsenen «Sawubona», hei du, jeg ser deg!

Det er det jeg er bedt om å skrive noen linjer om.

Og nå dukker en gammel hendelse opp. En av ungene våre møtte en god tante, så på henne og sa: «Hei, nå er det jammen lenge siden du har sett meg!»

Det er mange flere gutter og jenter som har oss omkring seg og som savner vår tilstedeværelse og oppmerksomhet uten baktanker. De savner voksne som i sin trenerutdannelse har lært å si: «Nå er det på tide at vi ser dere». Ikke fordi du er best på laget. Ikke fordi du er en uunnværlig goalgetter. Men fordi du er deg!

Barn har større behov for å bli sett enn å bli tatt med til all verdens lekeland. Barn har større behov for oppmerksomhet enn for penger. Barn trenger mer voksnes tilstedeværelse enn deres trenerkompetanse. Barn ønsker fortrolighet, ikke treneres forfengelighet på egne vegne knyttet til å ha suksess med laget.

Barn trenger ikke bare å bli sett på grunn av sin fortreffelige teknikk og hurtighet, men også når de er lei seg og utafor på grunn av samlivsbrudd på hjemmebane og er triste og redde. Men da trengs det ledere som ikke ljuger om seg selv, som har tid og ro til å invitere til barns selvavsløring og som viser hva tøff kjærlighet er; å våge å kaste maska og vise ansikt.

Sawubona! Jeg ser deg! En hilsen det kan komme mye godt ut av, og som bør og skal være Kåffas varemerke. Det var kanskje ikke tilfeldig at det første navnet Gud ble gitt var: «Du er en Gud som ser!»

Dette viste Jesus i alle sine møter med mennesker. Sawubona trumfer alle slags hei på deg og morn du! Da er Kåffa på vinnersporet!

Av Per Arne Dahl, Kåffafar og Kåffabestefar